Den norske stat blir saksøkt av spillselskapene

I lang tid har det vært uenigheter mellom utenlandske spillselskaper på nett og Norsk tipping i Norge. Nettcasinoene mener de har lov til å selge spill til Nordmenn mens Norsk Tipping og Rikstoto sier det er imot norsk lov om deres spillmonopol. De siste årene har mye av det gått på at Norsk Lotteriforbund prøver å stoppe utenlandske spillselskaper, mens de fortsetter i henhold til EU lovgivningen som Norge har forpliktet seg til og følge gjennom EØS-avtalen.

Nå blir Norge saksøkt av European Gaming and Betting Association (EGBA) på grunn av et forbud, innført av den norske staten, som skulle gjøre det vanskeligere for utenlandske spillselskaper å tilby spill til nordmenn. Vi vil forsøke forklare de to sidenes standpunkt, vi vil også se på hvordan andre land har løst lignende problemer, samt hva som ert fordelene og ulempene med en eventuell spill-lisens i Norge.

Norsk Spillmonopol

Det Norske Riksvåpenet I Norge er det et statlig spillmonopol, så det er kun Norsk Tipping, Rikstoto og diverse veldedige organisasjoner (eks. Røde Kors automatene) som kan tilby og markedsføre spill til nordmenn. Det betyr det er bare statens godkjente aktører som kan tilby pengespill.

Dette monopolet har bestått lenge og er begrunnet i at pengespill skal være bra for stor-samfunnet. De godkjente aktørene gir en liten prosentdel av overskuddet tilbake til samfunnet. Det går da til idrettslag og andre veldedige formål, hos Norsk Tipping er dette kjent som ‘grasrotandelen’, og det er mange små og mellomstore foreninger i det langstrakte land som er avhengig av disse årvisse utdelingene. Hos utenlandske spillselskaper er selskapene  private, og de velger da selv hvordan de bruker overskuddene. I tillegg til dette er det også begrunnet i at spillmonopolet skal beskytte utsatte personer som har vansker med å kontrollere sin spilling.

Partiene på stortinget har støttet den norske monopolet og det er tydelig at det er et stort flertall på å fortsette ordningen som den er nå. De har til og med stemt flertall for andre tiltak som skal gjøre det enda vanskeligere for utenlandske spillselskaper og tilby spill til nordmenn.

EU/EØS sier klart at nordmenn kan spille på utenlandske spillsider

Det norske spillmonopolet kan virke overraskende og litt merkelig for de fleste nordmenn. Særlig fordi mange av de vet at det er fullt mulig å spille hos et utenlandsk nettcasino, hvor de gjerne har norske spill i tillegg. Dette har med at Norge er med i EØS og må følge lovgivning om felles økonomisk område for fri flyt av varer og handel.

EØS-avtalen tilsier at vi har fri flyt av kapital, mennesker, varer og tjenester. Spillselskapene tolker denne avtalen som at det derfor er fullstendig lov å tilby spill på nett til norske kunder fordi det er fri flyt av tjenester, altså nettspill, og kapital, altså penger som blir brukt på nettspill.

I tillegg til dette handler det også om EU-retten. Siden de fleste av spillselskapene har lisenser i en annen stat i EU eller EØS mener de at de lovlig kan tilby tjenestene sine til norske kunder. Dette er fordi Norge er med i EØS avtalen og må følge den så langt den gjelder. I henhold til denne har Norge gått med på å tillate fri flyt av varer, selv om de kan verne om hva som blir markedsført til nordmenn. EØS avtalen er vikti

Når internettet vokste frem gjorde så klart nettspill det også. Nå var det ikke bare i utlandet nordmenn kunne virkelig spille de store mega pottene, men det var bare å søke opp et casino på nett for å spille. Det nye markedet av nettspill har tjent godt på nordmenn og innbyggere i andre europeiske land.

Flere av de utenlandske casinoene har tilbudt spill direkte mot norske kunder,  de fleste seriøse operatlrer har norsk side og norsk kundeservice tilgjengelig. Selv om de ikke har lov å tilby og markedsføre spill er det IKKE ulovlig for nordmenn å spille hos et utenlandsk spillselskap. Men i særlig den siste tiden har utenlandske casinoer også klart og komme på norske tv-kanaler selv om de ikke har lov til å markedsføre i Norge. Dette er fordi de reklamerer hos tv-kanaler som eies av utenlandske selskap, og som sender sine sendinger utenfor Norge.

Betalingsblokaden, er den effektiv?

De fleste spillselskapene har derfor tolket lovgivningen som at de helt lovlig kan tillate nordmenn å spille på sine sider. Spillselskapene har ikke lov å ha norske bankkontoer for å gjøre overføringene i NOK. Derfor bruker de aller fleste tredjeparter for å gjøre betalingene. Slik merker heller ikke bankene at betalinger går til og fra casinoer, og derfor vil godta den.

Så når man vinner en sum hos casinoet eller setter inn penger vil man gjøre betalingen gjennom en tredjepart. En slik tredjepart kan være en hvilken som helst betalingsmetode, som for eksempel Skrill, Neteller, Trustly, Paypal eller Paysafe. Det er veldig mange tredjeparter som gjør betalinger mellom casinoer og kunder på nett og dette har gjort det mye enklere for de utenlandske spillselskapene og tilby norske kunder pengespill.

Dette har så klart lotteriforbund fått med seg. De sier at dette ikke er greit og at de ikke kan gjøre betalinger til nordmenn. Siden 2015 har de overvåket hvilke kontonummer som brukes når nordmenn gjør overføringer til og fra casinoer, altså hvilket kontonummer som tredjepartene brukte.

I starten av 2017 var det over 500 millioner i overføringer til og fra utenlandske casinoer. Fra og med mars 2017 ba lotteritilsynets norske banker og finansinstitusjoner om å stoppe betalinger fra og til kontoer som de mistenkte ble brukt av tredjeparter for pengespill på nett. Dette gjaldt både innskudd fra kort eller elektronisk lommebok og til bankkonto. Ved innføre et slikt tiltak håpet lotteriforbund å redusere pengespill på nett og gjøre det mindre attraktivt å spille på utenlandske spillselskaper.

Problemer med forbudet med betalingsformidling

Flere spillselskaper som holdt til i utlandet fikk veldig store problemer når denne blokaden ble innført. De fikk uttak i retur og kundene hadde ikke mulighet til å gjøre innskudd med spesifikke innskuddsmetoder. Når det ble klart hva som hadde hendt fikk de forsåvidt en midlertidig løsning på problemet. Siden lotteritilsynet hadde overvåket og notert seg hvilke bankkontoer som ble eid av tredjeparter som formidlet betalinger for nettcasinoer, lage tredjepartene bare nye bankkontoer de kunne bruke for betalinger til nordmenn.

Lotteritilsynet var på grunn av betalingsleverandørenes kjappe hånd til å lage nye bankkontoer, alltid et steg bak. For hver betaling som ble stoppet av norsk bank behøvde bare tredjepartene opprette ny bankkonto for å gjøre betalingene. Men lotteritilsynet lagde videre enda flere vedtak og reguleringer for de utenlandske spillselskapene.

Flere av betalings selskapene som jobber som tredjemenn til spillselskapene er helt lovlige og anerkjente betalingsmetoder for netthandel. Dette rammer også andre som bare ønsker å handle på nett eller gjøre andre overføringer på nett. I tillegg til dette rammer vedtakene mer på kundene og ikke spillselskapene. Norske kunder er ikke garantert eventuelle gevinster de får hos utenlandske selskap.

EGBA saksøker Norge

Den norske stat forsvarer det norske spillmonopolet og godtar lotteritilsynets vedtak mot utenlandske spillselskap som krever at norske banker stopper betalinger fra og til de. De store spillselskapene har før vært moderate mot hvordan den norske staten har forsvart spillmonopolet men går nå hardt mot de med et søksmål.

EGBA som er en bransjeforening til spillselskaper i Europa har flere ganger klaget til EØS-avtalens overvåkings­organ Esa og til Datatilsynet i Norge. Dette har tidligere ikke gitt noen innvirkning og nå har EGBAs direktør Maarten Haijer bekreftet av de har saksøkt den norske stat. Søksmålet er begrunnet i at vedtakene fra lotteritilsynet, som den norske staten har godtatt på stortinget, bryter mot regelverket i EU som handler om fri flyt blant EU- og EØS-land av varer, tjenester, mennesker og kapital.

Dette søksmålet vart levert til Oslo tingrett og vil gå til sak snart. EGBA som saksøkte Norge har støtte og snakker for flere store spillselskaper. De to aller mektigste spillselskapene i EGBA er Betsson Group som har et titalls forskjellige nettcasinoer og Kindred Group som eier UNIBET og ti andre selskaper som tilbyr pengespill på nett.

I denne saken vil altså den norske stat møte de aller mektigste selskapene innen nettspill i retten. Spillselskapene krever i rettssaken at Norge opphever forbudet om å formidle penger mellom norske kunder og selskapene som gjør betalingene for casinoene og kundene. Haijer som snakker for EGBA mener at betalings forbudet er i strid med EUs lov om fri flyt av tjenester, kapital, mennesker og varer.

Hva mener de forskjellige partene?

Kulturdepartementet som snakker på vegne av den norske stat har sagt til journalister at de ikke ønsker uttale seg så mye enda da saken er i veldig tidlig fase. For øyeblikket forbereder departementet seg med regjeringsadvokat for rettssaken. I senere tid har de sagt at forbudet er en naturlig følge av norges spillmonopol. De mener også at betalingsforbudet har vært bra for landet da flere banker nå aviser transaksjoner som de ser er mellom utenlandske spillselskaper.

Egba sin advokat har uttalt at han er helt sikker på at betalingsforbudet er i strid med loven til EU/EØS om fri flyt av varer og tjenester osv. Han tolker lovgivningen som at det er ulovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper og at det er derimot ulovlig av lotteritilsynet og kreve at norske banker stopper betalinger mellom kunder og nettcasinoer som blir gjort av tredjeparts betalingsleverandører.

Spillmonopol og spill-lisens i resten av Europa

De fleste land har innført forskjellige nasjonale lisenser som spillselskaper behøver for å tilby spill der. Det er bare fire land i Europa som har spillmonopol, en av de er Finland. De fleste selskapene som har tilbud til norske kunder tilbyr også spill til finske kunder, så det kan være en indikator på at systemet med nasjonal spillmonopol ikke fungerer så bra i praksis.

Sverige og Danmark har derimot gått den andre veien og skaffet spill lisens for utenlandske spillselskaper. Danmark fikk sin lisensordning i 2012 og Sverige har også annonsert at de vil ha spillisens. Denne vil tre i kraft fra 2019. I begge landene gjør dette at staten kan ta 18% skatt fra de utenlandske spillselskapene gjennom sin lisensordning.

Mulighet for lisens i Norge

Flere aktører har sagt at de ønsker seg en ligning lisensordning i norge også. Det vil gjøre at utenlandske spillselskaper kan lovlig tilby spill til norske kunder. Det positive med en slik lisensordning er at Norge kan kreve skatt fra de utenlandske spillselskapene for at de kan tilby spill til nordmenn.

Dette vil gjøre til at norske skatteinntekter vil øke veldig mye. Disse kan da brukes på veldedige formål og noe av overskuddet går da tilbake til samfunnet. I tillegg til dette betyr det også at Norge kan kreve at de utenlandske spillselskapene følger nasjonale regler for ansvarlig spill og kundebehandling.

Haijer som snakker for EGBAs på vegne av spillselskapene nevner også at det er vanskelig å opprettholde monopolet med internett i dag. Det er rett og slett for enkelt å omgå betalings blokaden som ble beskrevet tidligere i teksten. Han sier det er derfor bedre å innføre lisensordning som gjør at Norge kan heller kontrollere de utenlandske spillselskapene med en nasjonal lisens og regler tilknyttet den.

De norske aktørene som er imot en slik lisensordning er i dag Foreningen for spilleavhengige i Norge. De mener ikke en lisensordning vil beskytte sårbare mennesker som spiller utenfor sin grense. Med en lisensordning vil spillselskapene kunne markedsføre sine spill enda mere som gjør til at det blir enda mere konkurranse mellom selskapene for nye spillere, dette vil gå utover nordmenn med spilleavhengighet.

Foreningen sier også at søksmålet er et bilde på hvor desperate de utenlandske spillselskapene er. Selv om det er mektige selskaper som saksøker Norge tror forbundet at monopolet vil stå slik det er nå i hvertfall en god stund til.

Hva skjer fremover?

For øyeblikket er det ingen som klarer å si helt sikkert hva som kommer til å skje. Trenden i Europa er å gå over til lisensordning som Sverige og Danmark har gjort, men ingenting tyder på at norske politiske parti, unntatt Venstre, er for dette. EGBA er i tillegg forberedt på å møte den norske stat i retten og uttaler at de tror de må være klar for kamp da den norske stat ikke vil gå på et premiss. Det har vært lang tradisjon med spillmonopol i Norge og i det politiske miljøet og hos forbund for spilleavhengighet er de fleste for å beholde ordningen som den er i dag.

 

Banner