Dataspill er blitt en naturlig del av livet til nesten alle barn og unge. Nesten alle gutter og et stort flertall av jenter mellom 12 og 17 år har spilt det siste halvåret. Spill er ikke lenger bare underholdning, men også en inngang til mekanismer som ligner pengespill. Det skjer spesielt gjennom såkalte lootbokser, altså digitale pakker som lokker med sjansen for sjeldent utstyr eller rask fremgang.

For mange unge er dette blitt en vane. Små kjøp blir til store summer over tid. Flere ungdommer forteller om en spiral der spennende innhold gjør det vanskelig å stoppe. En ny rapport viser hvor omfattende fenomenet er, og hvor tidlig ungdom eksponeres for pengespill-lignende mekanismer.

Slik fungerer lootbokser 

Lootbokser kommer i mange former, men har ett felles trekk. Du betaler uten å vite hva du får. Det skaper forventning, spenning og en form for lotteri. Spilleren belønnes enten med kosmetiske detaljer eller fordeler i spillet. Dermed får man et system som både frister og presser spillerne til å bruke mer penger.

I undersøkelser blir disse mekanismene omtalt som simulerte pengespill. De gir ikke gevinster i form av penger, men aktiviteten likner likevel på tradisjonelle spill med innsats og tilfeldigheter. Dette er særlig bekymringsfullt når brukerne er under 18 år.

Undersøkelsen som vekker oppsikt

En omfattende kartlegging blant over 8700 elever mellom 12 og 17 år viser at mer enn hver fjerde ungdom hadde kjøpt lootbokser i løpet av det siste året. Blant gutter gjaldt det nesten halvparten. De som betalte for slike pakker deltok også oftere i pengespill sammenlignet med dem som ikke kjøpte.

Undersøkelsen viser også at 15 prosent sliter med problematisk dataspilling. I tillegg har 7 prosent allerede utviklet problemer knyttet til pengespill. Tallene peker i en tydelig retning. Spillene introduserer barn for mekanismer de ellers ikke ville møtt før myndighetsalder.

Forskere ser også en sterk sammenheng mellom kjøp av såkalte «skins» og utfordringer knyttet til både penge- og dataspill. Slike kjøp bygger på samme prinsipper som pengespill, og gjør unge kjent med risikoatferd lenge før de fyller 18.

Myndighetene slår alarm

Lotteritilsynet omtaler utviklingen som svært alvorlig. De mener at flere moderne dataspill etterligner casino- og bettingspill i både struktur og belønningssystemer. Resultatet er at ungdom sosialiseres inn i en spillkultur som normalt ville vært forbeholdt voksne.

Tilbakemeldinger fra aktører i pengespillbransjen peker samme vei. Unge spillere beskrives som mer erfarne og mer forberedt på pengespill enn tidligere generasjoner. Dette skjer lenge før de egentlig har lov til å delta.

Ungdommene selv er kritiske

Blant unge spillere er det også voksende skepsis. Flere forteller at spill blir mindre morsomme når kjøpsmekanismer tar over. De mener at fokus på inntekter går på bekostning av kreativitet og gode spillopplevelser. Mange tror spillene ville blitt bedre dersom lootbokser forsvant helt.

Et gigantisk globalt marked

Gaming er i dag verdens største kulturøkonomi. Industrien er ventet å passere enorme summer allerede innen kort tid. Dette skaper sterke insentiver for spillselskaper til å bruke mekanismer som øker spillerens pengebruk. Myndigheter i flere land vurderer strengere regulering. Norge ser nå også nærmere på mulighetene for forbud eller strengere regler for lootbokser.

Et behov for nye tiltak

Syv av ti unge har sett reklame for pengespill den siste måneden. Dette skaper ytterligere eksponering. Samtidig viser undersøkelsen at langt færre unge faktisk spiller pengespill enn for 15 år siden. Forskere antar at dataspill i noen grad har tatt over som underholdning der pengespill tidligere sto sterkt.

Likevel mener eksperter at dagens utvikling ikke kan overses. Barn møter pengespill-lignende strukturer i en alder der de er lett påvirkelige. Myndigheter, foreldre og spillbransjen selv står nå overfor spørsmålet om hvordan man best beskytter unge i en digital økonomi som stadig utvikler nye måter å tjene penger på.