DNS-blokkeringen av 57 utenlandske spillselskaper har igjen aktualisert debatten om hva som er effektiv forbrukerbeskyttelse og hva som i realiteten er sensur. Norske myndigheter har valgt å sette tekniske sperrer for tilgangen til utenlandske spillsider, men spillere som ønsker det, kan fortsatt enkelt få tilgang. Og viktigst av alt: Det er ikke ulovlig.
Oppskrift for hvordan man omgår blokkeringen
Flere av de blokkerte spillselskapene har på sine nettsider lagt ut steg-for-steg-veiledninger om hvordan nordmenn fortsatt kan spille. «Klikk her for å se hva du kan gjøre, og fortsette å ha det gøy med oss fremover», skriver et av de største selskapene. Budskapet er klart: Dette handler ikke om å bryte loven, men om å vise spillerne hvilke rettigheter de faktisk har.
Ifølge en artikkel på NRK.no fra 10. april 2025 reagerer organisasjoner som Actis og Lotteritilsynet kraftig på veiledningene. De mener at spillselskapene forsøker å omgå norsk regulering og setter profitt foran ansvar. Det er likevel verdt å spørre om det er uansvarlig å informere norske forbrukere om at det de gjør, er fullt lovlig?
DNS-blokkering er ikke forbud
En viktig nyanse som mange later til å overse er at DNS-blokkeringen innebærer ikke at det er forbudt for norske borgere å spille på utenlandske nettcasinoer. Det eneste som har skjedd, er at norske internettleverandører har blitt pålagt å vise en sperreside når man prøver å besøke visse domener. Men teknisk sett kan dette omgås på få minutter – helt lovlig – ved å bruke en VPN eller endre DNS-innstillinger.
Sikkerhetsekspert Martin Ingesen uttalte nylig til NRK at «selv for en uinnvidd så tar det bare to-tre minutter å omgå dette». Det viser med all tydelighet at tiltaket har liten praktisk effekt for de som allerede er kjent med teknologien – og at det primært rammer vanlige forbrukere som kanskje ikke vet hvordan de kan navigere rundt sperrene.
Det er nettopp her spillselskapenes veiledning kommer inn som en enkel forklaring til eksisterende kunder på hvordan de fortsatt kan bruke tjenesten de har benyttet i årevis. Det handler ikke om kynisme, men om å gi informasjon og trygge brukere i en ny digital situasjon.
At aktørene ønsker å beholde kundene sine, er ikke overraskende – det gjør alle kommersielle virksomheter. Men det er langt fra det samme som å være uansvarlig.
Kritikken møter motstand
Reaksjonene på DNS-blokkeringen har vært delte. Mens organisasjoner som Actis kaller veiledningene «kyniske», mener andre at tiltaket fra myndighetene er overformynderi.
Mads Hansen, programleder og samfunnsdebattant, sa det kanskje mest direkte i podcasten Spårtsklubben: – Det er altså så idiot. Du må bestemme deg. Enten så skal det være overformynderi hele veien. Eller så må du la folk få bruke penger på det de vil.
Han peker på et viktig poeng. Vi aksepterer at folk bruker penger på tobakk, alkohol og andre skadelige produkter – hvorfor skal spill være så annerledes? Det finnes riktignok utfordringer med spillavhengighet, men det gjør det også med alkoholisme og røyking. Likevel forbyr vi ikke alkohol. I stedet gir vi informasjon og tilbyr hjelp.
Regulering fremfor sensur
Myndighetenes ønske om å beskytte sårbare grupper er forståelig, men det må balanseres med hensynet til personlig frihet. I stedet for å sperre tilgangen og møte motstand fra både aktører og spillere, bør man kanskje se mot en mer moderne løsning, nemlig lisensregulering.
Flere land i Europa har gått bort fra monopolmodellen og åpnet for lisensordninger der utenlandske spillselskaper får operere lovlig – men under tydelige og strenge krav. Dette gir bedre oversikt, bedre spillersikkerhet, og sørger for at staten fortsatt får skatteinntekter.
Det er fullt lovlig å spille på utenlandske nettcasinoer – også etter DNS-blokkeringen. For mange norske spillere er dette en viktig del av fritiden, og de ønsker valgfrihet, konkurranse og tilgang til de beste spillopplevelsene.
Spillselskapenes veiledninger er ikke et opprør mot loven, men en påminnelse om at friheten fortsatt gjelder – også i det digitale rom.