Kampfiksing har i flere tiår vært et mørkt bakteppe i internasjonal idrett, men spørsmålet mange stiller seg er om dette også er et reelt problem i Norge. Selv om vi ikke har hatt like mange store skandaler som enkelte andre land, finnes det klare indikasjoner på at manipulasjon av resultater forekommer også her hjemme.

Få saker havner i offentligheten

I Norge har myndighetene, idrettsforbundene og spillselskapene et uttalt mål om å beskytte idrettens integritet. Likevel har flere saker de siste årene vist at norsk idrett ikke er immun mot kampfiksing. Lotteritilsynet, Norsk Tipping og Norges Fotballforbund følger jevnlig opp mistenkelige oddsbevegelser og spillmønstre. Selv om få saker havner i offentligheten, er det bred enighet om at problemet eksisterer, men ofte på et nivå som gjør det vanskelig å oppdage.

Et tydelig historisk eksempel er den store norske kampfiksingssaken fra 2012. Flere kamper i 2. divisjon (dagens PostNord-liga) ble etterforsket etter at utenlandske bookmakere rapporterte om unormalt høye innsatser og dramatiske oddsbevegelser rett før kampstart. 

Politiet samarbeidet med Økokrim og internasjonale myndigheter, og etterforskningen avdekket at nettverk med tilknytning til Asia hadde satset betydelige beløp på de aktuelle oppgjørene. 

Syv spillere ble tiltalt for å ha medvirket til kampfiksing. Saken førte til at Norges Fotballforbund skjerpet retningslinjene og innledet tettere samarbeid med Norsk Tipping for å oppdage mistenkelig spillaktivitet.

Et problem på lavere nivåer

Bakgrunnen for at kampfiksing kan forekomme i Norge, er blant annet at mange idretter på lavere divisjonsnivå har få tilskuere og lite mediedekning. Dette gjør det enklere å påvirke kampresultater uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Når lagene i tillegg består av unge spillere uten høye lønninger eller faste kontrakter, øker sårbarheten. Internasjonale mønstre viser at slike miljøer er attraktive for kriminelle aktører som ønsker å manipulere resultater.

Oddsmarkedet er også en viktig faktor. Selv om Norsk Tipping har strenge rutiner og samarbeider med idrettsforbundene om å stenge spill på risikokamper, er utenlandske spillselskaper tilgjengelige for norske spillere. Disse tilbyr ofte spill på lavere divisjoner, ungdomskamper og spesialspill som antall kort eller innkast. Når spillene skjer på plattformer uten norsk lisens, blir det vanskeligere å føre kontroll og oppdage manipulasjon.

Mer teknologi utgjør en utfordring

I dag gjør teknologien kampfiksing enda mer utfordrende å bekjempe. Krypterte meldingsapper, digitale betalingsløsninger og kryptovaluta gjør det mulig for involverte å kommunisere og flytte penger raskt, ofte uten å etterlate tydelige spor. Dermed kan norske aktører være en del av internasjonale kampfiksingsnettverk uten å være fysisk til stede på stedet der kampen spilles.

Mørketallene er trolig store. At bare noen få saker blir offentlig kjent, betyr ikke at problemet er borte, snarere at de involverte har blitt mer sofistikerte. Internasjonale undersøkelser viser at kampfiksing i økende grad gjennomføres med små beløp fordelt på mange kamper og spillere, nettopp for å unngå mistanke.

Tilliten til norsk fotball kan svekkes

For norske oddsspillere har dette direkte konsekvenser. Et rigget resultat betyr ikke bare tap av innsats, men også at tilliten til selve sporten svekkes. Spillselskaper investerer derfor store ressurser i overvåking av odds og rapportering av unormale mønstre. Mange benytter eksterne analysefirmaer som overvåker kamper i sanntid for å oppdage mistenkelig aktivitet.

Myndighetene spiller også en viktig rolle. Lotteritilsynet samarbeider med idrettsforbund og internasjonale organisasjoner for å dele informasjon, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre de juridiske rammene for å straffe kampfiksing.

Selv om Norge ikke er blant landene som oftest havner i de store internasjonale skandalene, viser erfaringen fra 2012 at vi ikke er immune. Lavere divisjoner, ungdomskamper og idretter med liten oppmerksomhet er mest utsatt. Den største utfordringen er å avdekke sakene i tide,  og å hindre at manipulasjon foregår ubemerket over tid.

Kampfiksing i Norge er derfor et reelt problem, selv om det ikke er like synlig som i enkelte andre land. For å beskytte både sportens integritet og spillernes interesser kreves det et tett samarbeid mellom myndigheter, idretten, spillselskapene og spillerne selv. Åpenhet, overvåking og kunnskap er de viktigste våpnene i denne kampen.