Problemspilling i Sverige har falt markant siden 2008, viser en ny analyse fra Makrologik. Dette skjer på tross av en kraftig vekst i både spilltilbud, reklameinvesteringer og døgnåpne digitale spillmuligheter. Studien tar utgangspunkt i tall fra Swelogs-undersøkelsen, som siden 2008 har kartlagt svenske spilleres vaner. Funnene utfordrer en vanlig antakelse om at mer spill og mer reklame nødvendigvis fører til flere mennesker med spilleproblemer.
Kraftig nedgang gjennom 13 år
Da Swelogs startet sine målinger i 2008, lå andelen svensker med problemspilling på 2,2 prosent. Den nye analysen viser at dette tallet hadde sunket til 1,3 prosent i 2021. Selv om nedgangen i prosent virker moderat, representerer den en betydelig faktisk reduksjon i antall berørte personer. I løpet av perioden har Sveriges befolkning vokst, men likevel har om lag 57 000 færre personer spillproblemer sammenlignet med 2008.
Den positive utviklingen er synlig på tvers av ulike grupper. Både personer som har spilt de siste 12 månedene og de som spiller på nettcasino, viser lavere forekomst av problemspilling enn før. Utviklingen har vært stabil over tid og startet allerede i årene etter 2008.
Andelen som sliter med alvorlige spilleproblemer, viser derimot mindre utslag. Denne gruppen utgjør mellom 0,3 og 0,6 prosent av befolkningen, og dette er nivåer som har ligget relativt uendret gjennom hele måleperioden.
Mer spill og mer reklame, men færre problemer
De siste femten årene har spillmarkedet i Sverige endret seg dramatisk. Nettcasinoer har vokst kraftig, tilgjengeligheten har økt, og svenske spillere kan nå spille døgnet rundt via mobil og PC. Samtidig har reklameinvesteringene til spillselskaper skutt i været, særlig gjennom 2010-tallet, da konkurransen om kundene ble stadig hardere.
Makrologiks analyse finner likevel ingen sammenheng mellom denne utviklingen og økt problemspilling. Tvert imot fortsetter nivåene å falle, og forskerne påviser ingen tegn til at hverken større utbud, aggressiv markedsføring eller økt tilgjengelighet har bidratt til flere med spilleproblemer. Resultatene går dermed på tvers av en gjengs oppfatning om at en mer synlig og omfattende spillindustri automatisk skaper større risiko.
Ifølge analysen kan dette tyde på at andre faktorer – som forebygging, regulering, informasjonsarbeid og holdningsendringer – har hatt større betydning for utviklingen enn volumet av spillreklame og tilbud alene.
Lisensreformen ga ingen tydelig utslag
I 2019 ble det svenske spillmarkedet omregulert, og svenske aktører måtte søke lisens for å operere lovlig. Reformen ble sett på som et mulig vendepunkt som enten kunne snu eller forsterke utviklingen i problemspilling.
Dataene fra Makrologik viser imidlertid ingen klar effekt av lisensreformen på nivåene av problemspilling. Nedgangen startet mer enn ti år før det nye systemet ble innført, og har fortsatt i samme retning gjennom både omreguleringen og de store markedsendringene som fulgte. Reformen ser dermed ikke ut til å ha påvirket utviklingen verken negativt eller positivt.
En utvikling som utfordrer forestillinger
Analysen fra Makrologik presenterer et tydelig bilde. Til tross for mer spill, mer reklame og større tilgjengelighet, har problemspilling i Sverige gått jevnt nedover siden slutten av 2000-tallet. Utviklingen står i kontrast til den offentlige debatten, hvor det ofte advares om at nettcasinoer og massiv markedsføring øker risikoen for spilleavhengighet.
Funnene tyder på at spillpolitikken og det forebyggende arbeidet kan ha hatt større effekt enn tidligere antatt, og at stadig flere svensker spiller uten å utvikle problematiske mønstre.