En fersk rapport fra European Gaming and Betting Association (EGBA) viser at stadig flere europeere benytter seg av verktøy for ansvarlig spilling. Hele 69 prosent av spillerne i Europa tok i bruk minst ett tiltak for å redusere risikoen for problemspilling i 2024. Dette er det høyeste tallet noensinne rapportert.
Rapporten, som er en del av EGBA sin årlige bærekraftsrapport, peker på en klar trend: spillere tar i økende grad kontroll over egen spilleatferd. Og utviklingen gjelder ikke bare i Europa generelt, også nordmenn spiller mer ansvarlig enn før.
Rekordhøyt ansvarsnivå blant spillere
I følge rapporten brukte hele 69 prosent av de totalt 27 millioner europeiske nettspillerne ett eller flere beskyttelsestiltak. Det mest brukte verktøyet er innskuddsgrenser, som lar spilleren sette en grense for hvor mye som kan settes inn per dag, uke eller måned. Mange benytter også tidsbegrensninger, pauser og full selvutestengelse. Dette er verktøy som gir spilleren muligheten til å logge av, få en realitetssjekk eller stenge seg ute fra spillsider helt.
Interessant nok oppgir EGBA at omtrent halvparten av alle spillerne aktiverte disse verktøyene helt frivillig. Det viser at stadig flere ikke bare følger regulatoriske krav, men faktisk ønsker å spille med sunn fornuft og innenfor egne rammer.
Personlige advarsler gir god effekt
En annen viktig innsikt fra rapporten er bruken av såkalte sikkerhetsmeldinger. I løpet av 2024 ble det sendt ut mer enn 100 millioner påminnelser om å ta en pause eller sette grenser, og nesten en tredjedel av disse meldingene var personlig tilpasset spillerens atferd.
Tallene viser at slike tiltak har stor effekt. Mellom 42 og 46 prosent av de spillerne som ble identifisert som høyrisikospillere, responderte positivt på varslene. Mange valgte å endre spillmønster, redusere innsatsene eller aktivere flere beskyttelsestiltak. Ifølge EGBA er dette et viktig steg i å bygge tillit til bransjen og styrke ansvarlighetsstandarden i markedet.
«Dette er reelle fremskritt som øker tilliten og løfter standardene i bransjen», uttalte EGBA-generalsekretær Maarten Haijer i forbindelse med rapportlanseringen.
Styrket støtte til forskning og behandling
Rapporten peker også på en markant økning i økonomisk støtte til forskning og behandling av spilleavhengighet. Til sammen investerte europeiske spillselskaper nærmere 149 millioner euro (tilsvarende over 1,6 milliarder norske kroner) i tiltak knyttet til forebygging og behandling av spilleproblemer. Det er en betydelig vekst fra tidligere år, og viser at både industrien og samfunnet som helhet tar utfordringene på alvor.
I tillegg til støtte rettet direkte mot spilleproblemer, ble det også gitt over 150 millioner euro til veldedighet og samfunnsprosjekter. Dette er en økning på cirka fire prosent fra året før.
Norske spillere følger europeisk trend
Også i Norge ser man klare tegn til at flere spiller mer ansvarlig. Mens interessen for pengespill har holdt seg stabil eller økt, har også bruken av verktøy som bidrar til tryggere spilling gått opp. I Sverige, som har tilsvarende markedsforhold og regulatoriske rammer, hadde over 120 000 personer registrert seg i det nasjonale selvutestengingsregisteret Spelpaus.se ved utgangen av 2024. Det tilsvarer en økning på rundt 14 prosent fra året før.
Selv om Norge ennå ikke har et helt tilsvarende system, finnes det flere norske og internasjonale spillsider med sterke verktøy for selvkontroll. Mange nordmenn velger i dag å bruke innskuddsgrenser, tidsbegrensninger og selvutestenging, noe som tyder på at vi også her hjemme følger den positive utviklingen i Europa.
Den nye rapporten fra EGBA bekrefter at europeiske og nordiske spillere i økende grad tar ansvar for egen spilling. Med bedre teknologi, mer bevisste spillere og økt innsats fra spillselskapene, beveger markedet seg i retning av en tryggere og mer bærekraftig spillkultur. Det er gode nyheter for alle som ønsker å kombinere underholdning med ansvar, både i Norge og resten av Europa. Det viser også at norske spillere slett ikke trenger å holdes i hendene, slik noen politikere stadig synes å mene.